Etter å ha fått kvelden i går litt på avstand, og med tvungen hvile i dag, tenkte jeg det var greit å gå i gjennom den siste uken her på bloggen.

Nå sitter jeg her neddopet på diverse drugs, nydusja fra halsen og ned, fortsatt med bandasjert topplokk og kjenner at jeg lever…. og det er ikke så aller verst!

Det hele startet med disse uskyldige produktene kjøpt etter anbefaling hos frisør.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

…NOEN SOM VIL HA?

Etter noen runder med hårvask, begynte jeg å klø som besatt i hodet. Tenkte ikke videre over det etter som miljøet i hodebunnen min ikke har vært helt optimal etter runden med alopecia areata.
Torsdag sist uke kjente jeg en stor klump nederst i bakhodet. Den var litt øm.
Fredag dro jeg på jobb og spøkte med underjordiske kviser og mulig lus.
Lørdag kveld var den blitt større, var ekstremt vond og lymfeknutene spratt ut som klinkekuler en etter en på halsen. Jeg ringte da legevakten, og møtte en resepsjonist på en svært dårlig dag…..håper jeg….for fy, så lite hyggelig hun var.

Beskjed; dette har vi ikke tid til her i helgen må du forstå, ring fastlegen på mandag!

“Drittkjerring” sa jeg høyt. I desperasjon. Steinar skvatt til fra spisebordet, og var livredd for at jeg ikke hadde avsluttet samtalen. Det hadde jeg 🙂

Jeg led meg gjennom helgen. Jeg vet at jeg har en høy smerteterskel, men det her er faktisk noe av de mest grusomme smertene jeg har opplevd. Og denne skrotten har jo opplevd litt av hvert. Nyrestein og fødsel deler nok førsteplassen, men abcess i bakhodet, som jeg har hatt nå, er jammen meg en god nr to! Tannverk kommer langt ned på lista til sammenligning!

Mandag dro jeg litt medtatt på jobb, men klarte å fullføre. Jeg fikk legetime, og etter en rask sjekk, ble det skrevet ut antibiotika.

Beskjed; dette kommer til å virke raskt!

Jeg forlot legekontoret. Fortsatt med smerter, men 10 kg lettere. Jeg var så positiv, og tok første pille allerede i bilen!
Mandag kveld ble jeg dårligere og dårligere. Jeg klarte såvidt å snu på hodet. Å finne en ok stilling å sove i, var klin umulig. Jeg la meg i tro om at jeg skulle klare morgendagen, men det gikk ikke. Jeg ble sittende i senga, og pustet kun de to timene det funket med Ibux og paracet. Da klokka passerte 1500, kjente jeg at noe var alvorlig galt. Det svartnet for meg, og jeg fikk heldigvis tak i Steinar som kom meg til unnsetning raskere enn Lynet McQueen! Jeg sjangla meg inn i bilen, og inn på legevakta.

Jeg ringte IKKE først!

Da jeg landa på de nydelige trebenkene som er forbeholdt ventetid……lang ventetid….gikk det opp for meg at jeg ikke hadde på meg BH, håret var fett, og jeg toppet det hele med en gjennomsiktig bommulstights fra HM! Det eneste som manglet var at legen på vakt  var en gammel crush fra 90 tallet som jeg visste kunne dukke opp! Nice! Likevel, jeg kunne ikke brydd meg mindre der jeg hang over klippen min, Steinar……oppløst i tårer og fortvilelse. Tårer, fordi det var helt uutholdelig. Fortvilelse, fordi det passet midt i……å skulle bli fraværende nå. Jeg tenkte på;

Nissefest
Vikarer
Telefoner jeg måtte ta.
Julegaveleveringer
Besøk
Barna mine som var bekymret hjemme
Mailer som skulle vært sendt
Julevask
……og enda mere nissefest!

Det var et bittelite øyeblikk der som jeg trodde det skulle tippe rundt for meg. Det gjorde ikke det altså. Men jeg fikk plutselig høy feber mens vi satt der og ventet, og det gjorde meg om mulig enda mere engstelig.

Det ble omsider min tur. Det var heldigvis ingen gammel crush som ropte “Danielsen” på venterommet! Vi ble møtt av en nydelig, ung og kvinnelig lege. Jeg var nok litt dømmende og skeptisk først, men det skulle vise seg at dama hadde guts! Hun så på skadeomfanget, og kikket alvorlig på meg.

Beskjed; det var godt at du kom NÅ! Dette kunne endt med blodforgiftning! Antibiotika hjelper IKKE på abcess. Du skulle kommet FØR! Her må det barberes, bedøves, snittes, tømmes og lappes.

NÅ!

Jeg var så utslitt og medtatt, at jeg gjorde alt hun bad meg om uten å stille spørsmål. Hun virket veldig beroligende på meg. Hun var ung. Likevel, den beste! Det kom en sykepleier for å assistere, og stemningen var konsentrert, men munter. Steinar satt ved siden av og dro noen tørre spøker rundt situasjonen. Damene lo og lot seg sjarmere. Jeg ble oppgitt 🙂

IMG_0112 2

DISSE PÅFØLGENDE BILDENE EGNER SEG IKKE I STØRRE FORMAT

Så da lå jeg der, uten BH, med fett hår og gjennomsiktig bommulstights. På magen. Bedøvelsen var det som gjorde mest vondt. En sprøyte rett inn i hodet….jeg sa hjernen da jeg kom hjem….for det føltes sånn! Hun både stakk, skar og trykket med stødig hånd, samtidig som hun tok imot det som kom ut med begeistring. Hun var skikkelig søt! Jeg var skikkelig pysete. Jeg gråt og lo om hverandre. Gråt av smerte. Lo av lettelse.

Steinar lo han også. Av meg 🙂

IMG_0113 2

IMG_0115

Trykket og smerten lettet umiddelbart. Jeg så likevel litt mere herja ut da jeg forlot legevakten, enn da jeg kom. Med bandasje rundt hodet, var det sikkert flere av de som fortsatt satt og ventet på de nydelige treventebenkene, som lurte på hva slags operasjon jeg hadde fått utført!

IMG_6485

STEINAR SYNES DET VAR MORO Å SNAPPE MEG I GÅR….SER IKKE UT SOM OM JEG ER HELT ENIG

Jeg betalte med et snev av ergrelse kr 620. Legger jeg det sammen med den bortkasta timen hos fastlegen på 200 kr, samt at jeg må til sårstell hver dag til over jul…som jeg i dag betalte 329 kr for x minst 7……så kan det være at jeg dropper sosissene til julemiddagen altså!

Kanskje sviskene også?

Moralen i denne historien må bli; bedre føre var, enn etter snar.

Det kunne ha gått skikkelig ille. Det gjorde det heldigvis ikke. Jeg skal heller svelge med glede at denne siste uken før jul gikk litt i dass.

Mitt eget lille nightmare before christmas!

……forresten så vet jeg at årets nissefest har sklidd knirkefritt unna uten min tilstedeværelse!

IMG_6492

YAAAASSSSS……SNAKKES 🙂

JD