Tanker

IT`A SMALL WORLD!

God kveld!

Julen 2014, var Steinar fast bestemt på at vi burde ta en tur til London…litt sånn business and pleasure. På det tidspunktet var jeg ikke noe særlig i slag, men jeg følte litt på at Steinar fortjente et lite avbrekk etter en litt tøff høst som min pårørende. Han hadde likevel et mission på turen, det var å spore opp litt ny informasjon rundt min fortid i Bangladesh. Les mer

NEI, DET PASSER IKKE…

God kveld!

Først av alt må jeg bare få si tusen takk for overveldende respons og fine tilbakemeldinger! Det er jo klart at jeg synes det er stor stas at dere leser!

01f40673c1ec4d81fcddf7a5b6e8c8b04e83658549

 

En av alle de tingene jeg har lært det siste året er å bli bedre på å si nei. Det høres sikkert veldig negativt ut, men for min del, har det vært utelukkende positivt å kjenne på den følelsen av å faktisk våge å si nei. Les mer

GJESTEINNLEGG FRA GUBBEN

Heisann. Jeg har fått et ønske fra frua om et gjesteinnlegg på bloggen. Litt i tvil, men etter en lang sykkeltur så innser jeg at det er viktig for henne, og kanskje det også er bra for meg selv. I og med at Jori Anne har skrevet en del om sykdom og depresjon så kan det kanskje være fint for andre å høre hvordan min opplevelse var, da jeg var den som var nærmest. Jeg har vel ikke snakket med henne så mye om mine tanker i dette.

10440256_10152461419790583_1936518930112265414_n

Les mer

LIFE IS A ROLLERCOASTER!

Da har jeg litt”Joritid”, Steinar er ute og sykler, barna er hos pappa`n sin, det er nesten litt ubehagelig stille rundt meg.

Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til dette. Når jeg nå spoler tilbake, vet jeg at jeg kommer til å dulte borti de vanskelige følelsene igjen, men jeg er ikke redd for det. Det er jo disse følelsene som nettopp har gjort meg sterkere!

Dagen i dag har virkelig vært en dag i følelsens tegn, Jeg har kjent på frykt, lettelse, spenning, sorg, pur glede, stolthet og ydmykhet……alt på en og samme dag. Da kjenner man at man lever!

ÅRSAKEN TIL AT NOEN TREKKER VINNERLODDET I ALOPECIALOTTERIET:

Dette er noe som kan være arvelig betinget, det vet jo ikke jeg så mye om, men sykdommen relateres mest til stress, mye stress over en lengre periode. Jeg ble fortalt at det kunne være så langt som 8-10 år tilbake i tid. Da jeg først hørte det, var det flere brikker som falt på plass for meg. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på dette, men de som kjenner meg godt, vet hva det dreier seg om. Jeg har gått mye med skuldrene limt fast til øra, og kun pustet på innpust. Når man da endelig slapper av og har det godt med både seg selv og de rundt, da er det rom for denne sykdommen å ta plass. Først følte jeg det vanvittig urettferdig, både for meg selv, og for mine nærmeste. Nå skulle jeg endelig slappe av, vi hadde nettopp flyttet inn i nytt hus, barna var trygt plassert på ny skole, jeg hadde sikret meg jobb på drømmearbeidsplassen, og drømmemannen hadde fridd til meg……livet skulle liksom begynne. Les mer

ALOPECIA AREATA…..det suger…..

Hei!

Artig med blogg! Moro å følge responsen i går! Bare for å gjøre det klinkende klart, jeg har da altså ikke kreft. Det var kanskje noen som undret seg over nettopp dette. Jeg hadde ikke tenkt å poste allerede i dag, men for å avkrefte eventuelle spekulasjoner, kommer det nå en ny post!

I oktober 2013…..æsj, jeg husker faktisk eksakt dato som var den 15. Jeg stod i gangen og pratet med en mor i barnehagen da jeg tok meg til bakhodet og kjente at noe ikke stemte. I det jeg løftet litt på manken…..altså jeg hadde ganske mye hår……så kom det et gisp fra en kollega som gikk forbi. ” wæææ, du mangler litt hår i bakhue!!” liksom! Jeg husker ikke så mye mer fra den dagen, men at jeg fikk panikk, det er helt sikkert. Jeg oppdaget snart en ny flekk også. Opprørt i tårer, falt jeg om på sofa`n hjemme. Mannen min, som selvfølgelig tok i mot meg hjemme etter en telefonsamtale der han sikkert ikke skjønte annet enn at dette var en ekte “Jorikrise” fanget meg i “fallet” over dørstokken!  Når jeg skriver selvfølgelig, er det fordi han alltid tenker på meg først, og nå visste han at han var den jeg trengte mest i hele verden. Les mer

DA SLIPPES FØLELSENE FRI!

Dette er så mye skumlere enn jeg hadde sett for meg! Nå skal tanker og følelser settes i system, og det “in public”. Jeg ønsker at dette skal være energigivende, og vil derfor ha størst fokus på det fine i livet, alt som gjør meg glad som jeg ikke er noe god på å sette pris på i hverdagen. Dette kan dere lese mer om i “om meg”. Det betyr ikke at det som kan oppleves som vanskelig ikke skal få plass. Det er også viktig. Jeg håper jeg kan bruke skrivingen som en terapi, for meg selv, men kanskje også for andre. For det er nettopp det, vi har det kanskje ikke så ulikt, vi kan kanskje streve med de samme tingene, og gjennom å dele finnes det helt sikkert rom for å hjelpe hverandre.  Jeg trenger i alle fall, og det veldig ofte, at de som “ser meg” kommer med ærlige tilbakemeldinger. Jeg ser meg ofte blind på meg selv, og trenger en reminder på hvordan ting egentlig er. Les mer