IMG_5784

Hei! Jeg er ikke Mammahjerte, det kunne jeg sikkert valgt meg som bloggnavn og med stor sikkerhet i da å bli linket til PAPPAHJERTE. Det har jo ingen fornuft, han hører jo til KONA TIL, og det kunne jeg jo vært, altså Kona til, men ikke kona til PAPPAHJERTE. Mannen min er for meg en komiker, litt rusten kanskje, men KOMIKERFRUE er jo også opptatt! Hans store drøm var å bli pilot, han ble stoppet av hørselen, men PILOTFRUE har jo også sine egne følgere, og har sin egen pilot. Hvorfor gjøre det så vanskelig? Sist jeg sjekket var navnet mitt Jori Anne, et ganske sjeldent navn, litt bengalsk og litt norsk.  Jeg trenger ikke linkes til noen, ikke enda i alle fall. Jeg står stødig som meg selv, og går derfor all in i dette uforutsigbare universet…….som meg selv!

Jeg er adoptert fra Bangladesh, og kom til Norge da jeg var 10 måneder. Det er lenge siden, da jeg i løpet av dette halvåret fyller 38! Barndommen min tilbragte jeg bekymringsløst og trygt på Kongsberg som eldst i en søskenflokk på fire. Jeg har videre en bror fra Russland, ei søster fra India og enda en bror som er hjemmelaget! Barndommen og ungdommen bestod for det meste av håndball, skole, sang og venner. Etter tre år på Idrettslinja, altså videregående, ble det et pauseår på Grenland Folkehøgskole…..med enda mer hånball, før turen gikk til Trondheim og førskoleutdanning. Jeg har jobbet som førskolelærer siden 2001!

Jeg har prøvet og feilet, men til slutt vunnet! Nå anser jeg meg selv som verdens heldigste. Jeg er gift med en mann som KUN vil meg godt, jeg har to fantastiske barn som gir livet mening ,Julie Sofie på 11 år, og Sondre Alexander på 9 år, i tillegg gleder jeg meg over to flotte bonusbarn, Benedicte på 25, og Camilla på 21, jeg mener, om jeg til tider er litt trøtt av jobben min, at jeg har verdens beste arbeidsplass, når jeg slækker i sofan`n…….og det er ganske ofte…..har jeg nydelig utsikt utover Drammensfjorden, og økonomien er på stell.

Hvorfor starter jeg blogg? Nå har jeg fulgt en del blogger det siste året. Aldri lagt igjen en eneste kommentar, bare vært en sånn nysgjerrig kjerring som drømmer seg litt bort i andres liv. Hvorfor skal jeg drømme meg bort i andres liv? Jeg har det jo så fint selv! Jeg har på ingen måte et liv fylt med bare gleder og blinkskudd for det perfekte instagrambildet. For selv om jeg har det som plommen i egget, har jeg likevel kommet dit hvor jeg undres mer og mer over hva nå? Jeg har en mann som bugner over av eventyrlyst, og jeg føler ofte på at jeg bremser han litt. Han sier ofte at jeg er som Ludvig i Flåklypa…..”det er fali`det”….! Jeg vil ikke være sånn, jeg vil også noe mer enn å stå opp, gå på jobb, komme hjem, følge opp lekser, aktiviteter, lage middag, gjøre mer jobb, klesvask, husvask…..også kanskje litt venner om jeg orker! Livet er nå, gårsdagen kommer ikke i reprise! Lev hver dag som om det var den siste! Jeg skjønner jo at det fort kan bli en klisje, og at de aller fleste lever i et slikt A4 mønster. Jeg bare tror at det er muligheter likevel! Muligheter til å oppdage, møte nye mennesker, utfordre seg selv, og ikke minst gjøre følelsen av at man lever enda sterkere!

Altså, derfor starter jeg bloggen. Ikke for å eksponere meg selv og mine nærmeste, men for å utfordre meg selv til å bli mer bevisst på hva jeg vil, hva jeg måtte savne, og hva jeg gleder meg over. Sistnevnte er utrolig viktig da gleder ofte blir en selvfølge, noe man tar for gitt. Jeg kunne selvfølgelig bare skrevet det ned i en personlig dagbok, men de har jeg haugevis av ute i garasjen. De blir bare liggende. Dette blir for meg mye mer levende! Kanskje jeg til og med kan oppnå litt respons etterhvert.

Ingen vet hvor dette tar meg,  men du er hjertelig velkommen til å bli med på reisen videre!

 

Jori Anne Danielsen

 

IMG_6810